De Regionale Helseforetakene (RHF) vil bli et het diskusjonstema i den kommende politiske debatten fram mot Stortingsvalget.

Ikke minst etter Helseminister Høies (H) framleggelse av framtidig sykehusstruktur mandag 24. april. Han vil konsentrere og sentralisere sykehustjenester. Han vil gjøre dette ved å uttynne mindre distriktsykehus for slike tjenester og funksjoner.

Særlig konfliktfylt er avviklingen av kirurgiske akuttfunksjoner, slik de vil bli avviklet ved for eksempel sykehusene i Narvik og Odda. Dette er konfliktfylt, og økonomiske argument strekke ikke til mot folks krav om trygghet ved nærhet. Opposisjonen på Stortinget har allerede annonsert reversering ved regjeringsskifte til høsten. Etter 15 år med foretaksorganisering kan man si at de regionale helseforetakene har gjort en jobb for å få en struktur som er styrbar, og de har innført noen systemer som har gitt positive resultater, for eksempel kortere ventelister Men mange alvorlige negative sider knyttet til modellen har hele tiden blitt påpekt. Her er noen av dem:

Sentralisert makt

RHF-ene representerer en sentralisert og ovenfra og ned-form for styring, og griper slik rett inn i sykehusenes daglige drift, jfr. Helseministerens nylige inngrep. RHF-ene er moderbedriftene i de fire helseregionene Norge er delt inn i, mens de enkelte sykehusene i regionen er datterbedrifter i en konsernmodell. For å oppnå direkte kontroll hadde for eksempel Helse Sør-Øst (HSØ) tilsatt sine egne direktører som styreledere ved disse datterbedriftene. Nå er denne ordningen avskaffet, men dette forandrer ikke vesentlig på den måten de regionale helseforetakene tenker og styrer på. Nå er det målstyring fra departementet og helsedirektoratet som gjelder.  

Pasienter ble økonomi:

Noen få år før helsereformen kom, ble innsatsstyrt finansiering (ISF) innført. Da gikk man bort fra rammefinansiering av sykehusene til en blandingsmodell med både rammer og stykkprisfinansiering. Samtidig gikk man over til regnskapsprinsipper som benyttes i det private næringslivet. Fokuset ble dermed endret fra hva en behandling koster til hvor mye sykehusene kan oppnå av «profitt» fra investeringer knyttet til ISF. Dette etablerte en bevisst økonomitenkning, og det ble viktig å få til «god» arbeidsregistrering. Tidligere var legene nemlig mest opptatt av å behandle pasienter, og ikke så nøye om det ble riktig registrert i datasystemet. Nå ble prissettingen på arbeidet knyttet til systemet «Diagnose relaterte grupper» (DRG) med ulik pris på behandlingen av ulike typer pasientgrupper. Det ble viktig å drive med kreativ DRG-koding for å redde avdelingens og sykehusets budsjett. Tilbake til rammefinansiering er mulig. Men da må man også innføre systemet med kostnad per pasient (KPP), slik at man på den måten kan kontrollere at det enkelte sykehus driver effektivt.

Rapporteringsbølgen

Hvert år utarbeider Helsedepartementet/Helsedirektoratet et oppdragsdokument til alle de regionale helseforetakene. På en måte er det et oversiktlig dokument med føringer fra departementet og Stortingets behandling av budsjettet. Men etter hvert har det kommet inn mange spesifikke krav. Det er vanskelig med oversikter, men i et dokument fra 2012 ble 69 overordnete mål, 74 delmål og 30 styringsparametere formulert. Et problem er at RHF-ene i tillegg utarbeider oppdragsdokumenter til underforetakene. Eksempler på de mange oppdrags- og bestillingsdokument er mange. Bare fra Helse Sør-Øst RHF ble det for en tid tilbake tellet opp 43 tettskrevne sider, og de plusser på en rekke nye overordnete mål og målsettinger samt et økt antall styringsparametere. Disse kravene må sykehusavdelinger og seksjoner følge opp, noe som gir en bølge av rapporter i form av tilbake-rapportering. I tillegg kommer de faste detaljerte innrapporteringene oppover i systemet internt.

Byråkratisering

Omfattende rapportering av resultater målt i forhold til de omfattende målene og styringsparameterne som er listet opp, betyr byråkratisering, slik det er beskrevet av mange og ikke minst leger. RHF-ene har utbygd store staber og administrasjoner med velutdannete medarbeidere som ivrer etter å vise at de oppnår resultater, og som har vilje til å rapportere disse. Dessuten ivrer de etter å sette i gang prosjekter og opprette utvalg, slik at de kan berettige posisjonene sine og få utøve innflytelse. Dette øker byråkratiet og stjeler verdifull tid hos personer i den pasientrettede virksomheten. Tall viser at nesten en fjerdedel av det administrative personellet er direktører i Helse Sør-Øst RHF, og i tillegg kommer en rekke andre typer sjefer.

Foretaksmøter

Departementets styring av det enkelte RHF skjer gjennom såkalte foretaksmøter. Det er RHF-ene som avholder foretaksmøter med helseministeren, adm.direktør, styreleder og revisor. Dette skjer sentralt. I tillegg holder RHF-ene foretaksmøter med det enkelte sykehus. En stor del av møtene gjelder administrative og økonomiske forhold. Dermed blir økonomi, finansiering, avskrivningsregler, salg av eiendommer og likviditet hovedsaker i styringen av sykehusene ikke. Fokus blir tatt bort fra medisinske spørsmål og behandling.