USAs Wall Street satser stort på president Donald Trump.

Blant annet satses det på at presidenten klarer å overbevise kongressen om å fjerne «Dodd-Frank Act (forbrukerbeskyttelse)» som han tror binder finanstjenester og innovasjon i et jerngrep.

 Bankvirksomhet har brakt US aksjemarked opp på et høyere nivå enn noen gang før. Det er den engelske avisen The Guardian som 9. februar meldte dette. En annen satsing er Trumps finansieringspolitikk. Han ber kongressen om bevilgninger til spredning av alle typer infrastrukturprosjekter, inkludert bygging av muren mot Mexico og det militære. Dette har gitt en kraftig økonomisk stimulanse, spesielt når produsenter samtidig kan regne med virkningen av digre skattekutt for de rikeste, straffetoll på import som beskytter innenlands virksomhet fra konkurranse, og økonomiske straffetiltak på fabrikker som tenker å flytte sin produksjon utenfor USA.

Dette forklarer noe av det politisk økonomiske kaoset som hersker i USA og på Wall Street for tiden – utover presidentordren om innreise forbud fra sju arabiske land. Det betyr tilbakeføring av fysisk infrastruktur til det offentlige som jernbane, vann, telekommunikasjon, men ytterligere privatisering og reduksjon av sosial infrastruktur som omsorgstjenester av typen Obama-care, Medi-Care, Medi-Aid og Elderly Care. Trump står for omfattende regulering av finansnæringen, skattereformer og intervensjoner i infrastruktursektorer. Til sist betyr dette en kraftig økning i offentlige utgifter som konsekvens. Samtidig har USA allerede nesten gigantiske 2860 000 milliarder dollar i utenlandske lån.

Alle disse initiativene tilsammen representerer den største økonomiske stimulansen siden stagflasjonskrisen på 1970-80-tallet, og som blåste opp aksjemarkedene til skyhøye høyder. Det som nå skjer er at investorer forventer at det samme skjer, og flytter sin oppsparte kapital i stor skala til kjøp av verdipapirer som er svært risikofylte. Dow Jones Index skåret over 20 000 i kjølvannet av dette. Verdien var tilsvarende 15 660 på samme tid året før, ifølge avisen The Gardian. Investorer har satset på gigantiske lån for å bli delaktig i de mest risikofylte forretningsprosjektene. Dette er selskap som er tvunget til å låne penger til skyhøye renter, fordi evalueringer har vurdert dem til bunnstatus. Topprangering AAA gis til sikre foretaksinvesteringer mens de virkelig risikofylte rangerer til CCC eller lavere. De nevne risiko verdipapirene får CCC og lavere, som betyr at de er gitt søppelstatus.

Men hvem bryr seg om rangering i en forventet Trumpsk boom? Trump har lovet sysselsetting for alle, og hvis ikke dette skjer vil deregulerte banker kunne låne vanskeligstilte husholdninger og forretninger mer lån. Nye tall viser at lån tatt opp av CCC-rangerte forretningsforetak har steget med to-tredjedeler, fortsatt ifølge The Gardian. Kongressen kan bli redningen ved å stoppe den ville lånevirksomheten og manien for deregulering, og slik unngå at boblen sprekker.

Men dette tror ikke Trump på. Innovasjon skal skape den nødvendige veksten i økonomien, og det er ulikhet og konkurranse som skaper innovasjon. Som vanlig overser han motsigelsen som ligger i at dette fører til flere tapere, fattige mennesker og CCC-rangerte foretak, med store selskaper som vinnere og dermed større ulikhet i en eskalerende spiral – og en kollaps til slutt. Et bredt politisk opprør mot dette er i USA lite sannsynlig. Noen demonstrasjoner hjelper ikke, for det må enhetlig organisering til. Men fagbevegelsen, som AFL – CIO, er nesten utradert på føderalt nivå. Imperiet USA er blitt full av motsigelser, og Trump som høyrepopulist rir disse motsigelsene i sin retorikk og i de politiske grep han har gjort så langt.

Ledende nyliberale økonomer styrker Trumps innovasjonsideologi. Ifølge økonomen, Daron Acemoglu ved MIT, USA, er innovasjon først og fremst avhengig av kvaliteten på samfunnets institusjoner. Og kvaliteten er at institusjonene tilpasser seg den faktiske sosialøkonomiske ulikheten i landet og globalt og gjøre situasjonen om til US innovasjonskraft, sier han. Derfor ser vi investorer har tilpasset seg og satset på voksende lån i næringslivet for å bli delaktig i de mest risikofylte forretningsprosjektene med tro på innovasjon. Dette er selskap som er tvunget til å låne penger til skyhøye renter, fordi evalueringer har vurdert dem til bunnstatus.

Acemoglu hevder videre at USA vil bli verdens teknologileder nettopp på grunn av de sterke insentivene for innovasjon basert på enorm økonomisk ulikhet og konkurrerende eliter. Dermed legitimerer han Trumps innovasjonsideologi og dereguleringsmani. – Men så sier han: «På motsatt ende av denne skalaen står de skandinaviske landene, som har svake insentiver til innovasjon på grunn av små lønnsforskjeller og et generøst trygdesystem. Slike land kan ikke lede utviklingen, men kan likevel ha det bekvemt et stykke bak teknologifronten. Selv om de kan tape på det målt med samlet verdiskaping, kan velferden for befolkningen være høyere enn i land på fronten fordi «godene er jevnere fordelt».

Altså, de skandinaviske landene driver ingen økonomisk risikosport. Det går på det jevne. Jeg har vist at i USA er det annerledes. Der holder de fortiden på med nettopp økonomisk risikopolitikk, voksende privat og offentlig lån og stigende sosial ulikhet – støttet av Wall Street.

Kronikken er skrevet av: Noralv Veggeland, Professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer.