Kronikk: Produktivitet for USAs militære forsvar.

Av Noralv Veggeland, Professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet.

Det virker meningsløst å snakke om et «produktivt/uproduktivt» militært forsvar. Et forsvar er jo der med oppgaven å forsvare landet i tilfelle krig eller å avskrekke en eventuell fiende fra å angripe et territorium. Et paradoks er det at det er i krig og konflikter det militære forsvaret egentlig viser sine evner og «produktivitet».

President Donald Trump øker USAs forsvarsbudsjettet med 10 %. Han øker verdens desidert største forsvarsbudsjett med rundt 460 milliarder kroner i året. Det er en faretruende økning i og med at utgangspunktet fra før er et gigantisk mangedoblet forsvarsbudsjett sammenlignet med alle andre verdens land for øvrig, inkludert Russland og Kina. Dette gjør han samtidig med at han presser de andre Nato-landene til å bidra med minst 2 % av sine respektive BNP til alliansen for slik å minske USAs andel. Nato-land må i større grad betale for sitt nasjonale forsvar selv, for «America first».

I USA foregår det en diskusjon om forsvarets rolle. Professor Jeffrey Sommers, Senior Fellow, Institute of World Affairs of the University of Wisconsin-Milwaukee skriver nylig på nettstedet Counter Punch:” The United States faces a threat. The danger is potentially existential. Imagine a force that could take the United States into ruinous wars with major powers”. Det er fordi i fred er USAs militære forsvar «uproduktivt” i økonomisk forstand, med billioner USD som kostnadsfaktor, men «produktivt” i krig og konflikter målt i ødeleggelser og drepte. Det kan bli en hang til “ruinerende kriger”, slik Sommers påpeker. Donald Trump må vise folk og Kongressen nytten av sine gigantiske investeringer i militær opprustning.

USA presses i dag mellom to motstridende tendenser. På den ene siden øker bruken av automatiseringsteknologi i form av roboter og droner som trenger inn i Forsvaret. Dette gjør ting billigere og sparer slit, hardt soldatliv og reduserer behovet for «boots on the ground», altså en form for produktivitetsheving. Vi ser blant annet USAs økende bruk av droner i Jemen, Pakistan, Syria og andre steder På den andre siden oppstår det for Trump altså et behov for ruinerende kriger for å legitimere den enorme pengebruken. Vi ser allerede en opptrapping av krigen fra USAs siden i Syria, Libya, Afganistan o.a.i forhold til hva tidligere president Obama stod for.

Innen europeisk nasjonalt forsvar har vi i tidligere år sett soldater bli erstattet med automatikk og teknologi for å senke kostnadene. Forsvarsutgiftene er slik blitt senket. I Norge har bare en liten andel av 19-åringer blitt innkalt til plikttjeneste i militæret i lang tid. Nå går Trump i motsatt retning. Derfor må europeiske Nato-land øke sine investeringer og vise til legitim 2 forsvarsbruk under paraplyen til supermakten USA. Norge har for øvrig for lengst underkastet seg denne logikken med blant kjøpet av de meget kostbare 52 US F 35 jagerflyene. Dette gjelder også innkjøp av 5 stk. P-8A Poseidon overvåkingsfly direkte fra den amerikanske stat som "Foreign Military Sales".

Trump og andre har anklaget forsvaret for dårlig ledelse og ineffektivitet. Man har derfor begynt å se etter styringsmodeller fra privat sektor hvor det skal styres mot målbare resultater og lønnsomhet. New Public Management (NPM) er for lengst introdusert i USA, Norge og andre Nato-land. NPM har mange komponenter. En idé er at det kan oppnås god økonomisk produktivitet og bedre samfunnsøkonomisk «lønnsomhet» innen det militære ved å bruke en bedriftsøkonomisk logikk, der alt er konkurrerende resultatenheter inkludert private aktører. Vi snakker om målstyring og innsatsstyrt finansiering i sektoren. Faren for at en slik bedriftsøkonomisk målstyring skal sette i gang ruinerende krig og uro er dessverre stor. Forsvaret må vise «resultater», nytte og effektivitet overfor de bevilgende myndighetene for å bevare legitimitet.

Et tilleggsmoment for Trump når han nå øker forsvarsbudsjettet med 10 %. Trump trenger nye arbeidsplasser som han lovet folket under valgkampen, og bruker forsvaret til dette formålet. Det blir krevende å bygge inn denne veksten, og den reorganiseringen av Forsvaret dette vil kreve. Sannsynligvis blir tvungen verneplikt innført i USA, med et ytterligere krav om legitimitet. Andre Nato-land vil følge etter når 2 % av BNP til forsvaret blir en realitet. Så også i Norge.