USAs Wall Street satset stort på president Donald Trump umiddelbart etter valget, til tross for hans angrep på nettopp Wall Street-makten i presidentvalgkampen.

Kronikk av: Noralv Veggeland, Professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer

Noralv Veggeland, Professor i offentlig politikkTrump uttrykte skepsis til globalisering og internasjonale frihandel, og lovet 40-45 % toll rettet mot varer og tjenester fra særlig Kina og Mexico. Han lovet også forbud mot innvandring av muslimer til USA fra visse land. Dette er det ikke blitt noe av. Sakene er tapt. Trump har hatt nok med å overkomme rot og kaos i det Hvite Hus som følge av en rekke retoriske utspill fra Trump. I stedet er det blitt utallige høringer i Kongressen, sanering av Paris-avtalen, prosesser omkring kontakter med Russland og anklager om løgn. Trump er blitt politikkfri, dvs. ingen riktige politiske prosjekter kjøres fortiden fram av Trump. Dette gir usikre rammevilkår og vil kunne få store negative effekter på den amerikanske økonomien, uttaler Wall Street økonomer.

USA har rom for betydelig vekst og framgang som følge av høy ledighet og undersysselsatt arbeidskraft som står klare til å bli sysselsatt og delta i verdiskapingen. Men nettopp dette faktum angående ledighet og landets gigantiske utenlandsgjeld (ca. 2860 000 milliarder dollar) gjør at fare for resesjon foreligger akutt. Trumps retorikk om skattekutt og avregulering, og hans forespeilte ekspansive infrastrukturprogram skulle stimulere økonomien kraftig. Dette er positivt sier Wall Street økonomene, selv om budsjettunderskudd, gjeld og høyere rente vil kunne bli en negativ konsekvens. De presser også på at presidenten skal klare å overbevise kongressen om å fjerne «Dodd-Frank Act (forbrukerbeskyttelse)» som de tror binder finanstjenester og innovasjon i et jerngrep. Men Trump skaper for tiden ikke politikk på hverken makro- eller mikronivå, men bygger ytterlige statsgjeld med sin styrking av det militærindustrielle kompleks og med skattekutt.

USA er inne i en gryende økonomisk resesjon, og Trumps markedsøkonomiske modeller er ute av stand til å forklare denne utviklingen. Trump er en garvet bedriftsøkonomisk forretningsmann, og også hans økonomiske rådgivere, ser ikke at depresjoner i sin hovedkarakter er finansielle og skjer på makronivå. Trumps gigantiske våpensalg til Saudi-Arabia teller i forhold til gjeld, men er i realiteten en dråpe i havet. Den australske professoren, Steve Keen, sier forklarer at markedsøkonomiske sykluser i krise i seg selv er finansielle sykluser, det vil si sykluser hvor lån bygges opp og så senere ender opp i en økonomisk kollaps av tynget statlig og privat gjeld. Hitler måtte igangsette en verdenskrig for å bekjempe Weimerrepublikkens og egen opprustnings skapte dype gjeldskrise. Overbelastning av gjeld for en stat kan medføre krig; at verdier røves fra andre økonomier for å kompensere for egen gjeld. Amerikanske økonomer frykter President Trumps og USAs voksende gigantiske utenlands gjeld i så måte.

Dette forklarer noe av det politisk økonomiske kaoset som hersker i USA og på Wall Street for tiden – utover presidentens kaotiske ledelse. Heller ikke hans prioriterte politikkområde fra valgkampen, sosial infrastruktur, er kommet noe videre bortsett fra at helsereformen, Obama-care, er vedtatt avviklet med et knappest mulig flertall i Kongressen. Tjenester av typen Obama-care, Medi-Care, Medi-Aid og Elderly Care sier Trump generelt: “Obamacare is collapsing—and we must act decisively to protect all Americans. Action is not a choice—it is a necessity”. Javel , men handling uteblir. - Trump står retorisk for omfattende regulering av finansnæringen, skattereformer og intervensjoner i fysiske og sosiale infrastruktursektorer. Men dette vil bety en kraftig økning i offentlige utgifter som konsekvens. Samtidig har USA altså allerede mer enn gigantiske 2860 000 milliarder dollar i utenlandske lån. Eksperter forventer en depresjon, slik Steve Keen gjør.

Økonomisk kollaps lurer, men som i kjølvannet av stagflasjonskrisen på 1970-80 tallet forventes det også offentlige økonomiske intervensjoner, med stimulans og økt akkumulert etterspørsel som virkning. Slik vil også aksjemarkedene blåses opp. Og det som nå skjer er at investorer forventer 1970-80-tallets tiltak fra Trump. De flytter sin oppsparte kapital i stor skala til kjøp av verdipapirer og bedrifter som er svært risikofylte. Ekspansjon følger. Dow Jones Index skårer over 20 000 i kjølvannet av dette. Verdien var tilsvarende 15 660 på samme tid i fjor, ifølge avisen The Gardian. Investorer har satset på gigantiske lån for å bli delaktig i de mest risikofylte og råtne forretningsprosjektene. Dette er selskap som er tvunget til å låne penger til skyhøye renter, fordi evalueringer har vurdert dem til bunnstatus. Topprangering AAA gis til sikre foretaksinvesteringer mens de virkelig risikofylte rangerer til CCC eller lavere. De nevne risikoverdipapirene får CCC og lavere, som betyr at de er gitt søppelstatus. Dette skjer uavhengig av Trumps manglende helhetspolitikk. Og hvem bryr seg om rangering i en forventet Trumpsk boom? Trump har lovet sysselsetting for alle, og hvis ikke dette skjer vil deregulerte banker kunne låne vanskeligstilte husholdninger og forretninger mer lån. Nye tall viser at lån tatt opp av CCC-rangerte forretningsforetak har steget med to-tredjedeler, fortsatt ifølge The Gardian. Kongressen kan bli redningen ved å stoppe den ville lånevirksomheten og manien for deregulering, og slik unngå at boblen sprekker. Men for tiden ser det slett ikke slik ut.

De dominerende økonomiske modellene til Trump ignorerer den veldig overbelastningen av gjeld som rir USA kapitalismen. Uforutsigbare Trump trenger en politikk som han ikke behersker.