Kronikk av Noralv Veggeland, Professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer.

Donald Trump administrasjonen i USA har nylig lovet ut $1 milliard i skattelette for private investorer som undertegner deltakelse i infrastrukturprosjekter. Det skal blant annet bygges (innovativt) en grensemur mot Mexico. Det forespeiles at i løpet av en tiårs periode vil denne 1 milliarden kunne spores som $1 billion i investeringer og innovasjon. President Donald Trump henfaller til ideologisk tro i sin vilje til innovasjon. Han tror på sosial ulikhet blant folk som en forutsetning for innovasjon og videre skattelettelse for kapitaleierne av samme grunn. Han vil pålegge importavgifter for å fremme innenlands industri og innovasjon. Importen fra Mexico er allerede rammet. Frihandelsavtaler skal avvikles, slik som allerede gjort med TPP i Stillehavsområdet. I stedet for dette skal det komme tosidige avtaler med «America first», med nye arbeidsplasser og innovasjon som konsekvens. Angående den sosiale og økonomiske ulikhetens plass i hans ideologi så oppfatter han seg som en stor og innovativ forretningsmann. Han er en maktglad kapitalist og markedsliberal tradisjonalist.

Ulikhet, kapital og konkurranse skaper innovasjon, tror han. Som vanlig overser han motsigelsen at dette fører til flere tapere og med store selskaper som vinnere og dermed økende ulikhet i en eskalerende spiral – og kollaps til slutt. Politisk opprør mot dette i USA er svak og fragmentert. Noen demonstrasjoner hjelper ikke, det må organisering til. Men fagbevegelsen, som AFL – CIO, er nesten utradert på føderalt nivå. Imperiet USA er blitt full av motsigelser, og Trump som høyrepopulist rir disse motsigelsene i sin retorikk og i de politiske grep han har gjort så langt.

Ledende nyliberale økonomer styrker Trump-ideologien. Ifølge økonomen, Daron Acemoglu ved MIT, USA, er innovasjon først og fremst avhengig av kvaliteten på samfunnets institusjoner. Og kvaliteten er at institusjonene tilpasser seg den faktiske sosialøkonomiske ulikheten i landet og globalt og gjøre situasjonen om til US innovasjonskraft, sier han. Dette er som et ekko av Trumps avvisning av flersidige frihandelsavtaler. Trump mener seg selv stor i forhandlinger som utnytter mindre og svakere land gjennom tosidige avtaler, for «America first».

Acemoglu hevder videre at USA er verdens teknologileder nettopp på grunn av de sterke insentivene for innovasjon basert på enorm økonomisk ulikhet og konkurrerende eliter. Dette legitimerer Trumps ideologi. På motsatt ende av denne skalaen, sier han, står de skandinaviske landene, som har svake insentiver til innovasjon på grunn av små lønnsforskjeller og et generøst trygdesystem. Slike land kan ikke lede utviklingen, men kan likevel ha det bekvemt et stykke bak teknologifronten. Sic! Selv om de kan tape på det målt med samlet verdiskaping, kan velferden for befolkningen være høyere enn i land på fronten fordi «godene er jevnere fordelt». – Ut fra dette er det spennende og interessant hvilke vei våre markedsliberale regjeringer og dens rådgivere velger. Blir den skandinaviske modellen med likhet som innebygget mål vraket? Eller er regjeringene på vei i sin innovasjonspolitikk lik USA-modellen basert på ulikhet og konkurranse mellom sosioøkonomiske eliter? Større sosial ulikhet og skattekutt skal gi innovasjon, som igjen genererer økt verdiskaping, ifølge USA modellen. Internasjonal statistikk viser at dette skjer. En OECD-rapport viser at de skandinaviske ikke lenger er land med små forskjeller mellom folk. De er i kraftig endring mot ulikhet legitimert av nyliberal ideologi og rop på innovasjon. Det er blant annet igangsatt innovasjoner knyttet til omfattende reformer i offentlig forvaltning (New Public Management (NPM) og i privat sektor med økende arbeidsledighet, særlig ungdomsledighet, og fattigdom som konsekvens. De skandinaviske landene er i ferd med å bli et ulikhetssamfunn som USA og mange andre vestlige land. - Donald Trump med sin presidentmakt i landet med verdens største økonomi og globale innflytelse, vil komme til å farge denne utviklingen med sin innovasjonspolitikk og skattekutt, rettet mot økonomisk og sosial utjevning og velferd for alle. $1 milliard i skattelette for de rike skal kunne spores som $1 billion i private investeringer og innovasjon I de skandinaviske land har man så langt hvisket: «Noe økonomisk og sosial ulikhet i samfunnet er sundt for å bevare konkurranse og initiativ, og et insitament for vinnerinstinkt og innovasjon på alle nivåer». Det høres så mildt ut. - Det er det ikke lenger, blant annet fordi nå kommer President Trump i verdens ledende økonomi.

Hva er de reelle virkningene av denne type innovasjonspolitikk basert på den ulikhet det hviskes om? Det slår blant annet ut i manglende overvåking og kontroll fra myndighetenes side av rå sosial dumping i arbeidslivet. For det er slik at de aktuelle private bedriftene profitterer stort på sosial dumping, og det skjer en kapitalakkumulasjon som en følgevirkning. Det er denne akkumulasjonen som skal skape innovasjoner ifølge ideologien, og sosial dumping blir derfor bare halvhjertet bekjempet. Videre skjer dette: Pågående innovasjonspolitikk med NPM og robotteknologi i fokus har den retning at innovasjoner avvikler og gjør arbeid rutinepreget og fattig for folk flest. Referert fra Eurofond i danske Ugebrevet A4 heter det: « (…) interessant nok ser rutinearbeidet ut til å stige mest i jobbtyper som ikke tradisjonelt har vært forbundet med rutine. Det er især ledere, fagprofesjonelle og kontorarbeidere som får ensformige arbeidsoppgaver». I dette rutinepregede miljøet skal så innovasjon finne sted i et konkurrerende og innovativt marked. Det skjer ikke. Det rammer de svakeste arbeidstakere, arbeidsgivere og bønder i samfunnet, men skaper penger i de store foretakenes pengekister. Ideologisk tro i stedet for realitetsforståelse er farlig. «Ideologi er falsk bevissthet» sa Karl Marx en gang.

Hva er utgangspunktet for innovasjonsideologien? La oss igjen minne om Acemoglu – og Trump - som tror at USA er verdens teknologileder nettopp på grunn av de sterke insentivene for innovasjon basert på ulikhet, skattenedsettelse og konkurrerende eliter. En mer realistisk oppfatning fra økonomer er at årsaken befinner seg i de nå gamle sterke innovasjonssentrene a la Silicon Valley. De har innovasjonskraft i seg selv uten sosial ulikhet og konkurranse. Så det vil straffe seg å utvikle ytterligere ulikhet her hos oss i de skandinaviske land for å oppnå innovasjon. Det vil vi komme til å se i det framtidige Trumplandet.